Business or pleasure? Work or play?

Ordentlig må det være.

Gjennom å lese Holy Kaw av Guy Kawasaki kom jeg over dette sitatet av Lao Tzu:

“The master of the art of living makes little distinction between his work and his play, his labor and his leisure, his mind and his body, his education and his recreation, his love and his religion. He simply pursues his vision of excellence in whatever he does, leaving others to decide whether he is working or playing. To him, he is always doing both.”

Jeg tror at den som klarer å følge dette har det godt, og får gjort mye bra. The vision of excellence gjør seg gjeldende på alle områder: ordentlig avslapping, ordentlig shopping (!), ordentlig fjelltur, ordentlig ferietur, ordentlig kommunikasjonsløsning, ordentlig prosjektstyring, ordentlig merkevarestrategi, ordentlig hvadetmåttevære. 

Men hvordan er dette forenlig med dagens multitasking og de tusen ting man opplever å skulle gjøre samtidig? Fasttelefon ringer mens du sitter i mobiltelefon, på msn popper en venn opp og sier ”Hei”, du får melding om at det er tre ny e-mailer i innboksen, det banker noen på døra di som har et spørsmål.

Skal man lykkes med the vision of excellence må man ta noen grep og kontrollere egen tidsbruk. Hvis ikke blir det ikke ordentlig, men middelmådig. Tror jeg.

På en arbeidsplass der flere  jobber med samme prosjekt, er man ikke en god kollega om man hele tiden stenger alt annet ute. Msn og e-post kan du regulere: Msn kan slås av, og epost kan du lese to ganger pr dag. Man trenger vel ikke ha vg.no oppe hele dagen, heller?

Men de som trenger råd og ditt synspunkt er det smart å svare. Så er man ikke flaskehals for prosjekters videre framdrift. Dermed er man tvunget – i hvert fall i perioder – til å bruke kvelden på å jobbe ordentlig. 

Men hvis du over tid skal jobbe middelmådig (les: forstyrret) på jobb og ordentlig først når kvelden kommer, når får du da tid til ordentlig avslapping?

 Jeg har det! Ordentlig ferie. Og da er mobiltelefonen avslått.

Alt er lett når du kan det

- Alt er lett når du kan det, sier jeg ofte. Og da ikke først og fremst som en bekreftelse på at jeg behersker alt selv, men helst som en replikk når jeg lar andre gjøre oppgaver jeg ikke har funnet interesse av å lære meg, som jeg ikke har prioritert å sette meg inn i, eller jeg vet at andre kan svært godt. Det kan være å skifte dekk i en fei (jeg har to svært bilinteresserte brødre) eller å sjekke noe mystisk på pc-en min (jeg jobber i reklamebyrå med mange dyktige programmerere).

Og jeg mener det. Alt ER lett når du kan det. På jobben kan vi det meste, og vi gjør det meste svært raskt. Etter at jeg leste Seth Godins blogpost om Houdinimetoden slo det meg at det er en viss risiko forbundet med å gjøre det meste fort og greit. Kanskje blir det ikke satt like stor pris på når alt fikses i en fei, og alt er mulig?

Problemstillingen er interessant. Seth Godin refererer til at utbryterkongen Houdini aldri sa til sitt publikum at det var en smal sak å komme seg ut av de kjettingene han hadde kjoret seg fast i. Jeg er enig i at spenningen ikke ville vært like stor dersom publikum var sikker på at Houdini klarte bragden.

Alle tar nok det meste for gitt når alt går på skinner. Jeg tror likevel at våre kunder setter pris på at vi fikser det meste på kort tid. Det gir dem nemlig en gylden mulighet til raskere å komme i posisjon – til å løse sine kunders utfordringer.

Caset Ingrid

Da norsk økonomi var på bunn i 1991, kom Ingrid fykende inn på topp ti-lista blant de mest populære jentenavnene i Norge, og der har hun blitt værende siden. Faktisk var Ingrid på navnetoppen i 1997, like før norsk økonomi nådde en foreløpig topp. Ingrid viste seg som en stayer, og holdt seg på topp ti-lista gjennom den økonomiske nedgangen til 2003, og hun surfet med på hele oppturen til 2008. Hvilke konklusjoner kan vi så trekke av dette? Sannsynligvis ingen. Men det blir spennende å følge med på navnetoppen etter nedgangsåret 2009. Hvordan går det med pikenavnet Ingrid? Det er virkelig spennende tider – på flere områder J

Dave Trotts blogg

Helge Tennø hos Screenplay tipset meg om denne bloggen. Takk for tipset! http://cstadvertising.com/blog/

Populariteten stiger på twitter

For to dager siden hadde jeg altså 83 followers på twitter. Nå har tallet steget til 133. Siden sist har jeg installert applikasjonen Socialtoo. Den har flere fordeler: Den gir deg muligheten til å sende autosvar til den som begynner å følge deg, og det sparer man en del tid på. Jeg har skjønt at folk har autoreplay på dette (man kan jo ikke svare tusenvis hver dag, som er tilfellet for enkelte, eksempelvis Guy Kawasaki). Vel, nå har også jeg slik funksjon. Socialtoo gjør det også mulig å automatisk følge den som følger deg. Jeg har valgt å ikke slå på den funksjonen, for jeg har ikke lyst til å følge alt og alle, men konsentrerer meg om folk som er interessert i det samme som meg. Karer (og damer) som er interessert i gud, astrologi, bikkjer, tannsykdommer etc, hopper jeg over. Hver dag får jeg en rapport fra Socialtoo, som viser hvem som har begynt å følge meg, og hvem som har sluttet å følge meg. Begge deler er interessant. Jeg går gjennom listen over folk som har begynt å følge meg, ser hva de er interessert i, og begynner å følge de dersom det ser bra ut. Det er ikke så mange som har sluttet å følge meg ennå, så jeg har ikke sjekket den listen så nøye.

 

I går installerte jeg Mr Tweet, og det er en smarting, tror jeg. I dag fikk jeg min første mail fra Mr. Tweet. Han sa: Hi there! Mr Tweet, your personal Twitter assistant is ready for work. Meet him here……. Da jeg gikk inn der fikk jeg tips om 200 kontakter han mente burde være av interesse for meg. Disse folkene er følger/blir fulgt av de jeg allerede følger. Jeg fikk også en oversikt over folk som følger meg, men som jeg ikke følger. Dette kan jeg for så vidt se inne på twitter også. Det tredje som Mr. Tweet presenterte er min egen profil og bruksstatistikk. Den lød som følger: My Twitteristics: Tweets 3X as much as the Twitter founders(7.3/day), Engaging(34%), Hyperlinked(55%)! http://mrtweet.net/ingridkvande?t. Det er ikke dårlig?

 

Det tar litt tid å gå gjennom de 200 forslagene, men jeg har skummet lista. Mesteparten så ikke så veldig interessant ut, utifra de kriteriene jeg har valgt meg ut (vil ha noe som er relevant for jobben min), men jeg har begynt å følge noen. Så får vi se om de også følger meg!

 

I skrivende stund følger jeg 141 mennesker og 138 stk følger meg. Dette gir en popularitetsbrøk på omtrent 1. Greit at den ikke er så mye under 1, synes jeg. Men mer kan jeg vel ikke forlange.

Twitter – fra null til åttitre

Gjennom bloggen kuttisme så jeg at en av bidragsyterne hadde matet en journalist med nyheter om snøfall og påfølgende kanselleringer og forsinkelser på Gardermoen. Han hadde postet oppdateringer på twitter, som hadde ledet til en nyhetssak på et nettsted. Jeg hadde selvfølgelig hørt om twitter før, men hadde ikke konto selv. Ok, det var tid for å prøve.

 

Jeg ser at det snør

Jeg måkte oppgangen foran leiligheten, fant fram ingefærteen (blir nok kaffe på jobben, kan man si) og satte meg til rette for å opprette en twitterkonto. Det var å starte med blanke ark, hvordan fungerer så dette? Mitt første innlegg (tweet) på twitter var følgende melding: ”Jeg ser at det snør”. Er det ikke søttJ

 

Jeg forsto ikke hvordan jeg skulle kjentfolk her, da jeg søkte på kjente navn, fikk jeg ikke treff på noen. Et par dager senere surfet jeg litt på nettet og fant siden twitip.com, som altså rett og slett er twittertips. Her lå det det en tipsliste med 10 navn som var verd å begynne å følge for å få en god start på twitter.

 

Listen var som følger:

 

Guy Kawasaki: @guykawasaki – Twitter Bio Online magazine editor.

Jeff Pulver: @jeffpulver – Twitter Bio Technology Anthropologist”; Entrepreneur; Early-Stage Seed Investor; speaker, Living in Social Media.

Chris Brogan: @chrisbrogan – Twitter Bio Social media type, but love the emerging enterprise tech space, too.

Liz Strauss: @lizstrauss – Twitter Bio Social Web Strategist – I show businesses & universities how to choose and use social media tools to make business growth faster and easier.

Jim Long: @newmediajim – Twitter Bio New media soul trapped in an old media body.

Brian Solis: @briansolis – Twitter Bio http://en.wikipedia.org/wiki/Brian_Solis

Laura Fitton: @Pistachio – Twitter Bio Much excitement and geekiness about where this all leads.

Steve Rubel: @steverubel – Twitter Bio (from website) Exploring how emerging technologies are revolutionizing marketing communications.

Robert Scoble: @scobleizer – Twitter Bio Tech geek blogger @ http://scobleizer.com.

Gary Vaynerchuk: @garyvee – Twitter Bio I do this: http://tv.winelibrary.com and I care about this: The health and happiness of my Family and Friends. Keep it simple!

 

Jeg tok i mot tipset, gikk inn på profilene, trykte follow, og begynte å følge disse menneskene. Samme dag, den 11. februar fikk jeg Direct message fra den øverst på listen, Guy Kawasaki, med følgende beskjed: ”Thank you for following me. You can see what my company does here: http://alltop.com/all”. Wow! Så hyggelig, og så høflig! På det tidspunktet hadde han ca 35.000 followers, og jeg var dypt imponert. (Nå, 12 dager etter, har han over 76.000 followers! Er det mulig?)

 

De fleste av de jeg fulgte begynte også å følge meg, og jeg var smigret. Jeg måtte gjøre meg fortjent til detteJ. For en fersking var ikke det helt enkelt, og jeg begynte med å legge ut noen sitater og slikt, bare for å ha noe. ”Who am I in the Media YOUniverse…”, syntes jeg lød kult, og det er det jo. Engelsk er det jo også, slik at mine followers kan forstå.

 

Den ordentlige oversikten over twitter fikk jeg først da jeg installerte TweetDeck. Det er tingen! Med TweetDeck kan man søke på tema, eksempelvis branding, content management, reputation. Søkeresultatene vises i egne kolonner på skjermen, og man kan se hva som skrives om de ulike emnene. Dermed er det lett å se hva som skjer, og få med seg gullkornene.

 

Retweet

Og når man finner gode tips, som for eksempel linker til nettsteder, som det er mye av, er etiketten at man skal retweete dette, og ikke poste det som egen sak. På TweetDeck er det en egen knapp for retweet. Når jeg retweeter en god tweet, blir navnet mitt med videre i tweeten, og folk ser at jeg er interessert i temaet. Og det er det det handler om, å følge mennesker som interesserer seg for det samme som deg. Jeg har valgt å holde meg til tema som social media, marketing, branding, reputation, marketing og lignende, altså emner som er relevant for jobben min.

 

83 Followers

Hvordan står det så til med followers? Vel, i skrivende stund følger jeg 85 stk, og jeg har 83 followers. Jeg antar at rundt halvparten av followerne har begynt å følge meg først, og tallet på followers har steget med 40 stk bare i dag! Det viser seg at snøballen ruller fortere jo flere followers man har. Hvor skal dette endeJ

 

Lærerikt

Så, hva har jeg lært siden min spede start med tweeten ”Jeg ser det snør” for noen dager siden? Jeg har lært mye:

 

I social media spres informasjonen i en utrolig fart!

Jeg har lært å spre gode artikler om tema som interesserer meg, for å få followers.

Jeg har lært at man får kortere url-er ved å gå inn på nettsiden tinyurl.com. (Når det er plass til kun 140 tegn med mellomrom i en tweet, lønner det seg med korte url-er.)

Jeg har lært at retweet er god etikette, og er smart mhp å få followers. Dersom jeg retweeter en tweet som handler om branding, havner retweeten og mitt navn i kategorien branding når noen søker på det.

Jeg har lært å svare høflig ”Thanks for following” når noen følger profilen min.

Jeg har fått utrolig mange tips til nettsteder som omhandler tema som er relevant i jobben min

Jeg har lært at twitter tar tid…

Omdømme – ta styringen!

Ditt omdømme, dvs det inntrykket publikum har av deg, din organisasjon, din virksomhet, formes av den kunnskapen man har om emnet. Kunnskap får man gjennom personlige erfaringer, informasjon man mottar av venner og bekjente, artikler i media, din nettside etc.

 

Da jeg studerte markedsføring på TØH lærte vi om makten forbrukeren har gjennom vareprat, at man fortalte den gode erfaringen videre til 1 person, mens den dårlige erfaringen ble spredt til 11 personer.

 

Større forbrukermakt

Når alle er på nett, er denne forbrukermakten mye større, nå kan veldig mange – veldig raskt – høre om tilbakemeldingene – den gode og den dårlige. Gjennom brukergenerert innhold som blogger, twitter, kommentarfelt til artikler, stemmegivning i tilknytning til artikler, erfaringsbasert tilbakemelding (hoteller) etc spres budskapet uten at man selv har kontroll.

 

“Ninety percent of the politicians give the other ten percent a bad reputation.”

-          Henry Kissinger.

 

Ditt eller din virksomhets omdømme formes også av antagelser. I mangel på kunnskap danner man seg innrykk av virksomheten, utifra bransjetilnytning, dine kunder, dine eiere, dine medarbeidere etc. Dette er gjerne stereotype oppfatninger. Og dersom du selv ikke kommuniserer konsekvent og tydelig, eller ditt budskap ikke når publikum, kan disse oppfatningene leve godt.

 

Hvordan du fremstår på nettet er viktig. I følge Forrester (2007) starter alle kjøpsbeslutninger på web. Hvilket inntrykk får man så av din virksomhet på nett? Stemmer dette innrykket overens med den du er, eller hvem du vil være?

 

Reparere inntrykket

Det finnes virksomheter som tilbyr seg å korrigere ditt omdømme på nettet, ved å prøve å fjerne negative uttalelser, eller spre gode uttalelser gjennom blogger og andre sosiale nettsteder. Det kan være noen etiske spørsmål ved dette, og det er også litt som å dekke over såret, framfor å sørge for at det ikke kommer.

 

Ta kontrollen

En god start for å bygge et omdømme, er å definere hvem man ønsker å være, og deretter opptre i tråd med ønsket, gjennom kommunikasjon og handlinger.

 

“The way to gain a good reputation, is to endeavor to be what you desire to appear”.

– Socrates

 

Kjennetegn ved godt omdømme

Virksomheter som har et godt omdømme, scorer godt på disse parametrene: synlighet, ekthet, transparens/åpenhet, grad av konsistens, posisjonering. (Charles J. Fombrun/Cees B.M. Van Riel). De er synlige i media, de blir oppfattet som ekte/hel ved, er åpne og ærlige overfor omgivelsene, de er tydelige og konsistente, og de er posisjonert i forhold til andre.

 

Kommunikasjonsplan

For å havne i denne kategorien bør man – etter ha definert hvem man ønsker å være (som er en oppgave i seg selv) – ha en kommunikasjonsplan for hvordan man skal forvalte sitt omdømme. Denne planen bør også inneholde retningslinjer for hvordan man skal opptre og kommunisere i tilfelle en negativ hendelse oppstår.

 

Det handler om selv å ta styringen, ikke bli styrt.

 

 

Faste = tøffe offer

Folk ofrer tydeligvis mer og mer i forbindelse med faste, slik at de antagelig kan forberede seg bedre til påskehøytiden. Fra tidligere vet vi at mange sier farvel til kjøttet (carne val) eller lever mer asketisk på annet vis enn de gjør ellers i året.

Kristne foreldre på facebook går nå så langt at de dropper nettstedet i fastehøytiden. Det er opprettet rundt 50 grupper med navnet “give up facebook for lent”. Hensikten er at folk skal bruke tiden til noe mer meningsfylt enn på sitte på nett. Hvor stort medlemstallet er i disse gruppene, har jeg ikke orket å telle, men det er iallefall snart for sent å melde seg inn. Er man ikke på facebook, så er man ikke på facebook – selv ikke for en god sak. Å melde seg inn i en slik gruppe i 14 dager før påske er jo litt teit.

Den Norske Kirke, derimot, går motsatt vei, og skal bruke tid på nettet i fasten. De oppretter www.fasteblogg.no som er oppe fra 25. februar til påske!

Jeg ønsker begge retninger lykke til og god påske!

 

Papiravis?

Papiravisene sliter med opplagstallene, og flere har tatt til orde for at avisene kommer til å dø, eller i det minste måtte omstille seg. Og det stilles spørsmål til om vi egentlig kommer til å savne dem.

 

Papiravisene må tilby noe annet enn nettavisene for å overleve:

 

”- Tenk web når dere drar ut i felten, sa han samtidig som medarbeiderne gjorde seg klare til å bryte opp. – Det finnes ingen deadline lenger, bare stadige oppdateringer. ”

 

Fra Nobels testamente av Liza Marklund.

 

Bortsett fra høyere kostnader enn nettavisene til blant annet trykking og distribusjon, er det flere grunner til at papiravisene får problemer:

 

Papiravisene forteller om gårdagens nyheter, mens nettavisene har dagens nyheter, og kan oppdatere saken gjennom hele dagen. Et annet problem er at papiravisene gjerne ikke har nyheter i det hele tatt, men mer ukebladstoff som: Slik blir DIN økonomi, Slik blir du SLANK på ti dager, Er du en god venn? Gidder vi egentlig å betale for det, når vi heller kan bruke tiden til noe annet?

 

Selv synes jeg det er mer behagelig å lese avisen på papir. Hva kunne så gitt den tradisjonelle papiravisen merverdi?

Innholdet er en grei start. Kan papiravisene være en mer kritisk presse? Men da må yrkesgruppen gjøre noe med sin stadig synkende tillit i befolkningen. For det er vel ikke nødvendig å drepe folk for en god sak? Og når en av tre journalister stemmer SV, hvor nøytral er egentlig pressen?

 

Hva med mer journalistikk som går i dybden og forteller bakgrunnen? Nå ser vi at dette gjerne skilles ut i egne magasiner, som Aftenposten har sitt magasin Innsikt.

 

Selv er jeg stort sett på nettet i ukedagene, men ser fram til fredagsavisen fra Dagens Næringsliv og Aftenposten. Jeg gleder meg alltid til å lese både avisen og bilagene i ro og mak.

 

Men det er ikke alltid jeg rekker det.

 

Alle kan ta feil, volume III

«64 kilobytes må være tilstrekkelig for
alle og enhver».

Bill Gates